tirsdag 10. november 2015

Øving 5 - Oppgave 2

Å brenne seg i Sosiale medier

Jeg kom over artikkel om et innlegg som Sparebank 1 hadde postet på Facebook. Det var riktignok en ansatt som kom til skade ved å ytre seg på Sparebank 1 sin Facebook-side. Planen var å dele sin frustrasjon på sin private Facebook-side over kollektivtransporten i Oslo, som var rammet av full stans. 



Videre var Sparebank 1 sin Facebook-konto koblet opp mot Twitter, og der ble også nyheten spredd raskt. Det som skjedde her var at den Sparebank1-ansatte hadde glemt å logge seg ut av bedrifts-innloggingen sin og deretter logge seg på sin egen. 

Dette er en tabbe som kan gi konsekvenser for Sparebank 1, og Sparebank 1 sier at de beklager hendelsen og har tenkt å ta opp saken internt for å unngå at samme feil skjer igjen. De vil også ha en gjennomgang av rutinene sine. 

Her har Sparebank1 viktige saker de bør ta opp internt i virksomheten. Blant annet bør de lage regler for hvordan de ansatte skal opptre på sosiale medier privat. Jeg mener at når man jobber på et seriøst sted som Sparebank 1 der man har med kunder å gjøre, har man et ansvar for hvordan bedriftenes ansikt utad ser ut. Det er etter min mening ikke greit at en ansatt i Sparebank 1 skriver "Dø, Oslo Sporveier, DØØØ!" på sin private side, selv om dette er et innlegg med en snert av humor. Det kan være potensielle kunder som søker opp kundebehandleren sin i banken for å finne ut om hvordan denne personen er, og da gir kanskje ikke et slikt innlegg noe godt inntrykk. 

De bør også lage en plan for hvordan Strategi de vil ha videre for bruk av sosiale medier. Alltid være forberedt for hvordan man skal svare kunder, og alltid ha et utkast til hvordan takle og håndtere slike utfordringer der man poster feil, eventuelt ved kundeklager. 

I hovedsak er dette egentlig en litt morsom tabbe, og slike tabber skjer jo iblant, alle gjør feil. Men det er alltid lurt å ha en strategi for hvordan man håndterer slike feil i fremtiden. 









Øving 5 - Oppgave 1

Kampanje for Sjøflyutleie AS


Her har jeg lagd en fiktiv kampanje for Sjøflyutleie AS. Er også med noen etiske retningslinjer.



fredag 6. november 2015

Øving 4 - Oppgave 3

Virksomheters bruk av måleverktøy i sosiale medier

Med utgangspunkt fra forrige blogginnlegg om å finne informasjon om måleverktøy i sosiale medier skal jeg skrive litt om hvorfor virksomheter bør måle og hva de bør måle. 

En mye brukt metode av virksomheter som vil måle hvor mye man får igjen av markedsføringen er ROI som står for Return on investment. 
Formelen for denne metoden er: ROI = (inntekt - Utgift) / Utgift. 
Et eksempel: Om man bruker kr. 500,- på annonsering og får et salg på en verdi av kr. 1000,- tilbake, da har man en ROI på 200 % eller 2. 

For å lære om ROI fann jeg delinger på Twitter der det har blitt lenket til sider med info. I denne bloggen får du forklart på engelsk hvordan man regner ROI sosiale medier på under 1000 ord. Videre står det skrevet at virksomheter bruker ROI til å kalkulere "dollars-and-cents return on a dollar-and-cents investment". Og viktige elementer for å finne ROI vil være å identifisere pengebruken til virksomheten og deretter legge til kroneverdien til dine sosiale medie-mål.

Alt kan ikke måles i kroner og øre. I den neste artikkelen jeg referer til har de hatt fokus på andre faktorer også. Antall følgere er viktig. Det er tatt opp hvordan man måler statestikk for hvordan virksomhetene vokser i prosent, og med graf. Det er videre "follower rate" som viser nøyaktig hvor mange nye følgere man får, i stedet for en prosentrate. Andre målinger som er tatt opp i artikkelen er hvor mange liker man får per post, hvor mange delinger og hvor mange kommentarer man får. Alle disse faktorene er viktige for å finne ut hvordan det går med virksomheten på det sosiale plan. 

En annen intressant måling som er nevnt i denne bloggen er Engagement Rate. Den er også nevnt i forrige artikkel men det finnes mange ulike måter å måle denne på. Men uansett hvilken utregningsmetode man bruker, så er det en måling som passer.

Den første måten som er nevnt, måler på likes, kommentarer, delinger, dividert med antall av oppslag fra en side, på en gitt dag. Det tallet dividerer man så med antallet av fans og ganger med x 100. 


Den andre måten å måle Engagement Rate på,  er at man tar antall interaksjoner (likes, kommentarer og delinger) og dividerer det med en sidens fanbase. Hvis man får 1000 likes, kommentarer eller delinger på et gitt innlegg og man har 10.000 fans, så har man en Engagement Rate på 10%. 

Det er alt i alt veldig viktig å følge med på målinger for virksomheter som bruker sosiale medier. Man kan alltid finne ut av hva man kan gjøre bedre ved å sjekke de ulike målingene, og deretter forbedre de svakeste punktene. Videre kan man sjekke målingene etter en stund for å se om man har forbedret resultatet. 













Øving 4 - Oppgave 2

Bruk av PLN for å lære om måling

Her har jeg funnet tre webressurser som er relatert til "Måling i Sosiale Medier".

Her har jeg søkt etter "ROI sosiale medier" på Twitter: 



Her har jeg søkt på "Måling sosiale medier" på Twitter:
Fikk opp mange treff, var mye på dansk. og her er en av lenkene som var delt:

Øving 4 - Oppgave 1

Google Analytics


Har forsøkt meg litt fram på Google Analytics. Det var en liten kneik å komme over før man helt fikk taket på det. Ganske bra at man kan samle informasjon over hvem som besøker siden, hvilke nettleser, samt hvilke enheter. Det som er fint med Google Analytics sammen med Google Blog er at man slipper å skrive inn i kildekoden for å legge inn en Javascript-kode, da det er åpnet for et enklere brukergrensesnitt der man kan kun skrive inn sporings-id til Google Analytics i instilligene på bloggen. Men selv om det tar lenger tid samt at det er mer krevende å legge inn Javascript-kode i andre typer nettsider man ønsker å overvåke trafikken på, er dette ganske så overkommelig. Det finnes også plugins for andre sider.

Jeg har forsøkt å samlet litt data på Google Analytics der det viser ulike statestikker. Man kan også se statestikk for hvem som er inne på siden din akkurat nå, altså i sanntid. Her har jeg besøkt siden min via en Apple Mac Mini, iPad og iPhone:
Som man ser over viser det at noen er inne på datamaskin, mobil og nettbrett. Man får også opp et kart som viser steder hvor det besøkes fra:



Videre kan man se navn på stedet, hvilke nettlesere det brukes. Det finnes statestikk for hvor lenge personer har vært inne på siden i snitt. Man kan legge til favoritter i oversikten over hva man vil ha. 

Her er et utklipp fra en webside med endel sidevisninger som jeg har funnet på nettet, jeg har ikke fått så stor trafikk på min egen konto og derfor bruker jeg denne:

GA-010115-210514


Figuren viser oversikt over besøk fra 1. januar til ut april. Tallene viser at det har vært 983 økter på sida, men det sier ingenting om hvor mange brukere som har vært innom. Dette er en egen måling, og denne lister opp både nye og eksisterende brukere, og viser 525 brukere. Videre er det 1546 sidevisninger, og det vil si hvor mange ganger sidene er vist. Sider per økt vil si hvor mange sidevisninger det er per økt, og gjennomsnittlig øktvarighet og % nye økter sier seg selv hva er. 

Når man ser på fluktfrekvensen, viser den besøk mot en enkeltside uten at vedkommende har gjort noe mer. For eksempel dersom en bruker klikker på en lenke mot bloggen og ikke gjør noen handlinger der, vil dette gjøre til at fluktfrekvensen blir høyere. 

Google Analytics viser også som nevnt tidligere en geografisk oversikt over hvor brukerne som besøker siden kommer fra, og her kommer et eksempel fra en side på nettet:



Her vises omtrent samme oversikt som nevnt i forrige oversikt, men her får man tall fra hvert land. Her ser man at blant annet USA har mørkeblå farge, og dette betyr at det er flest besøkende fra USA. Man kan også gå videre detaljert for å finne ut hvilke byer det er flest besøkende fra. 

Google Analytics brukes mest til å måle trafikk for en spesifikk webside, men kan også måle diverse andre ting som hvor brukerne kommer fra som besøker siden. Når man skal videreutvikle en webside, kan Google Analytics være et godt verktøy å bruke. Ved å se hvilke nettlesere som blir mest brukte av besøkende på siden, kan man tilpasse nettstedet sitt på en best mulig måte for disse nettleserne. 

Google Analytics er altså et fantastisk verktøy, og det er vanskelig og å finne noe negativt ved bruk av dette verktøyet. Uansett hvilket verktøy man ønsker å bruke må man tenke seg om. Men alt i alt vil jeg si at Google Analytics er trygt å bruke, og et meget godt verktøy for alle som drifter en side. 











tirsdag 27. oktober 2015

Øving 3 - Oppgave 5

Nytteverdien av RSS

RSS (Really Simple Syndication) er et XML-basert format som ofte blir brukt til å abonnere på nyheter fra webben. Dette om det er blogger, nettaviser eller annet. RSS kan leses med flere nettlesere, Outlook og flere andre tenester.

RSS har eksistert lenge men er ikke så veldig utbredt. Dette betyr ikke at RSS ikke er relevant. RSS kan hjelpe deg med relasjonsbygging fordi du lett kan følge med på det som du selv har valgt ut. Et døme er dersom du følger med på flere bloggere og andre nyheter, så kan du få oppdateringer tilsendt via RSS i stedet for å oppsøke de selv.



Øving 3 - Oppgave 4

Å kommentere i Sosiale Medier 



Det kan være lurt å spre lenken sin til blogginnlegget sitt på Twitter da man har mulighet for å nå ut til flere lesere. Twitter er en stor og god plattform for deling av kunnskap, informasjon og interesser.

Fordeler med å kommentere i twitter kan være:
- Twitter har mange brukere, og sjansen for engasjement er stor, og det gir ofte spredning. 
- Kommentering på Twitter kan også brukes til relasjons - og nettverksbygging. 
- Man kan nå ut til flere samtidig.

Under har jeg svart på en Tweet der @bjolan har delt blogginnlegget sitt:




Fordeler med å kommentere i blogg kan være:
- Man kan skrive lenger kommentarer enn på Twitter, der man kan utdype seg bedre.
- Man kan henvende seg direkte til akkurat denne bloggen.
- Kommentarene kan gi merverdi til blogginnlegget.
- Man kan skru på varsler om noen har svart på kommentaren din.

Det er ofte individuelt hvor det er best å kommentere. Jeg tror at det er bra på hver sin måte. Med sosiale medier sprer man bloggen sin, og ved kommentarer i bloggen får man utdypende kommentarer som hjelper på bloggeren selv. Altså kommentarer i Twitter er lurt for å få flere følgere, og kommentarer i bloggen for egenutvikling, samt gir blogginnlegget merverdi. 

mandag 26. oktober 2015

Øving 3 - Oppgave 3

Virksomheters bruk av Facebook til relasjonsbygging

Med virksomheters bruk av Facebook til relasjonsbygging mener man alle slags virksomheter. Det er alt i fra NAV og Politiet Norge, til små bedrifter som driver salg og service. Dette innlegget er nok mest rettet til siste kategorien.



Det er viktig å legge vekt på førsteinntrykket. Når en person klikker inn på siden, bør han/hun se at her er det en profesjonell side. Det kan være lurt for virksomheten å teste ut hvordan siden ser ut for seere, og ikke fra et administrators ståsted. Bildebruk er viktig.  

Innlegg man deler på siden bør ha bra kvalitet, bør være faglig, men samtidig kan det være ganske uformelt. Det er viktig for bedrifter som nettbutikker å ha jamne innlegg, gjerne hver dag, til samme tider, samt ha kontinuerlig oppfølging av innleggene. Å involvere brukerne er et stort pluss i margen. Det å skape dialog, bidra med relevante spørsmål kan øke tilliten til virksomheten. Følge opp hvert innspill, kommentere med navn, svare raskt er lurt for å vise at virksomheten er aktiv. Epostvarsling og pushvarsling er viktig for å kunne oppdage at noen har kommet med innspill, og deretter kan man gå raskt inn å svare.

Her er eksempel på god bruk av Facebook, her ha komplett.no lagt ut en video der de åpner et produkt, samt stiller oppfølgingsspørsmål. Videre ser dere kommentar av en mulig kunde som har vekket interesse for produktet. Og komplett.no har svart på kommentaren, og det tok under en halvtime før komplett svarte:




Men hvordan skal man bygge videre på relasjoner? Som nevnt over er respons viktig. Men å bygge videre på siden sin kan det være lurt å tenke nyskapende, eller se på andres bedrifters suksessfaktorer. Å fyre igang en konkurranser er ofte brukt, dette engasjerer leserne og gir spredning om konkurransen går ut på å dele og kommentere innlegget. Under ser dere et eksempel på konkurranse, her har bedriften Makestyle.no laget en konkurranse og man ser at på en time har det allerede rukket å bli 61 delinger:



Medlemsfordeler kan være lurt. Det å gi rabatter innimellom kan gjøre susen. Og hva med å få følgerne til å føle seg heldige ved at man deler eksklusive ting som kun følgere får tilbud om, og som ikke er tilgjengelig andre steder.

Innleggene man deler bør helst være av profesjonell karakter der man viser faginnhold der de får noe tilbake, og gjerne gir masse gode triks og tips til hvordan man bruker produkter og lignende.

Man kan også oppfordre leserne til å skrive anmeldelser, noe som er veldig bra for bedriften dersom de skriver gode anmeldelser. Da vises dette på framsiden, og inntrykket av at her er kundene tilfredse øker. Dette er kanskje et av de viktigste virkemidlene en bedrift kan ha på Facebook.

Det nye på Facebook er video. Video er bra og Facebook rangerer det på en god måte slik at videoer får mye visninger. Facebook forandrer algoritmene hele tiden og bestemmer hva som skal prioriteres, og video blir mye prioritert. Men det er viktig at man deler riktig type video, altså man bør legge ut råfila, og ikke en lenke fra for eksempel Youtube. Om man linker fra Youtube får man ikke like mange visninger, siden Youtube er en tjeneste levert av Google. 

Hva med negative bruk av Facebook?
Det finnes tilfelle der bedrifter aldri gir respons til kunder, og dette vises offentlig på "veggen" til bedriften som deretter setter seg selv i dårlig lys. Man skal heller ikke være arrogant og belærende overfor kunder. Man skal ha en høflig tone uansett og tenke at kunden alltid har rett, selv om ikke det er tilfelle. 

Kommunkiasjon, deling, dialog er hovedfaktorer som er viktig å ha med seg for virksomheter. Prøving og feiling er beste måten å bli god på.



Øving 3 - Oppgave 1

Nettverksbygging på Twitter 

Nettverksbygging på Twitter er en enkel sak om man har en god strategi. I faget Sosiale medier lærer vi om nettverksbygging på sosiale medier. Nettverksbygging på Twitter er veldig preget av interesser. For å finne fram til rett målgruppe er hashtags en viktig del. Det er viktig å ha hashtags som er relevant for emnet man Tweeter om.

Når man ser på Twitterbrukere som @hphansen, @thomasmoen, @ceciliestaude, @henriettehedlov og @osol ser man at når man søker opp brukernavnet kommer disse opp som første alternativ, det vil si at når jeg skriver hp.... - kommer første forslag opp som @hphansen, dette på grunn av at flere av de som følger meg, følger også denne personen, og de som følger meg er personer som er interessert i sosiale medier, og dermed har vi fått en felles person til i vårt nettverk innen samme interessefelt. Det står fullt navn om hvem de er når man klikker inn på disse brukerne, og deretter står det en kort beskrivelse av hva de driver med. Om denne korte beskrivelsen fanger min interesse, velger jeg å følge disse. Disse personene følger igjen Twitterbrukere som har interessefelt innenfor Sosiale medier. Da kan vi gå inn å titte på hvem disse følger, samt at disse muligens retweeter det som er av interesse. 

Som nevnt over er beskrivelsen, og ikke minst hyppigheten av tweeter personen har som er kriterier når folk skal velge hvem de vil følge. Det å lese gjennom de siste tweetene personen har hatt, vil gi en god pekepinne over kvaliteten på innholdet og om det er verdt å følge. Antall følgere kan være en kriterie også. 

For å få følgere på twitter kan man bruker ulike metoder, ofte holder det med å være bevisst på tweetene man skriver, ha jamne innlegg, samt å ha relevante hashtags som høver. Ved å bruke disse enkle knepene kan man sanke mange følgere, for nemlig hashtags er mye brukt når man søker etter noe innen interessefeltet sitt. En god beskrivelse av hvem man er og hva man gjør er også en faktor. Ofte er det ikke om å gjør å få flest følgere, men heller ha fokuset på å få relevante følgere. 

Å retweete er en kraftig mekanisme innen Twitter. Det betyr at om jeg liker noe som for eksempel @osol har skrevet, kan jeg reetweete denne meldingen. Det betyr i praksis at jeg poster det denne personen har skrevet på min Twitter-feed, deretter kan personer som følge meg lese dette, og siden jeg har følgere som er interessert i det samme som @osol kan det hende at disse velger å følge denne personen/bedriften. Da har man verkelig fått sett kraften av retweeting og at man bygger et nettverk på denne måten.

Det er ofte at man følger flere hundre og kanskje tusenvis personer innenfor ulike interesser og nettverk, da kan det være langt å bla ned til de siste postene som de du følger har postet. Ofte ønsker jeg å lese om kun Sosiale medier, og ikke om sport og andre jeg følger. Man kan da lage twitterlister. I disse listene velger man ut utvalgte Twitter-brukere, slik at man kan få en bedre oversikt over interessene sine. Man kan også være medlem av ulike lister som andre har satt sammen. Dette er igjen et godt middel for nettverksbygging. https://twitter.com/samfunnsforsker/lists/sosiale-medier er en lenke til en liste som brukes til Sosiale medier, denne har 502 følgere.

Twitter brukes oftest via nettleseren, der man taster inn https://twitter.com/ og logger seg på. Man kan også bruker applikasjoner på smarttelefonen sin eller nettbrettet. Man kan også bruke applikasjoner på datamaskinen der man kan administrere fleire kontoar, som blant annet Facebook, Twitter og linkedIn. Det er mange slik applikasjoner ute på markedet. Et godt døme er Sobees. Man kan også bruke Tweetdeck i nettleseren, som noen mener har et bedre brukergrensesnitt.


Altså Twitter kan brukes til alt fra privatpersoner til bedrifter og kjendiser. Det er ingen grenser for hva som deles på twitter. Twitter er enkelt å bruke, og kan anbefales for alle som har en eller annen form for interesser eller hobbyer.

søndag 11. oktober 2015

Øving 2 - Oppgave 4

Her har jeg laget et strategi for sosiale medier. Den er laget i Powerpoint som jeg har lastet opp til SlideShare.



mandag 21. september 2015

Øving 2 - Oppgave 3

Hvorfor trenger virksomheter strategi for sosiale medier?

Virksomheter bør ha en strategi for sosiale medier siden det er viktig å framstå på en best mulig måte for å få kunder til å føle seg verdsatt, samt at man kan skape et godt rykte. En virksomhet som for eksempel selger elektronikk eller sminke på nettet og har stor kundegruppe, bør ikke ha en personlig tone når de deler innlegg, den bør være så korrekt som mulig, ikke ha feilskriving og annet slurv da det er viktig å få fram kvalitetsstempelet. Hvordan skal vi svare kunder? Hvordan skal vi dele nyheter på en best mulig måte? Hvordan skal bedriften fremstå som profesjonell? Jo, slike spørsmål kan være lurt å stille seg når man skal finne en god strategi for sosiale medier.

Om en bedrift for eksempel får en kundeklage, der kunden klager på en uformell, ufin og provoserende måte på Facebookveggen til bedriften. Hvordan skal bedriften svare på dette for å bevare sitt ansikt utad? Jo her er det lurt å tenke seg om minst to ganger før en svarer. Det hadde ikke tatt seg ut om bedriften hadde svart med "Ikke kom her og klag, vi vet best og du bør være fornøyd med produktet du fikk hos oss, din idiot". Selv om kunden var idiotisk i formuleringen og at klagen var unødvendig, bør bedriften absolutt ikke svare med samme mynt. Dette kan skape et dårlig bilde av bedriften. Man bør da kanskje tenke på ordtaket "kunden har alltid rett". Det tror jeg er en sikker vinner for alle uansett. Det kan selvfølgelig være vanskelig å bite i det sure eple, men det må til.
Et godt svar ville kanskje ha vært "Hei. Vi beklager at du ikke var fornøyd med produktet vi leverte, håper vi kan ordne opp på best mulig måte slik at du blir fornøyd" og så videre.

Humor er også et godt virkemiddel. Jeg så for en tid tilbake en klage på Mills sin facebookside, der kunden skrev et dikt om hvor misfornøyd han var med produktet, og mills svarte med et dikt tilbake:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155847754585626&set=o.154568531266046&type=1

Denne var litt artig, og tro det eller ei, senere har Mills rettet opp i problemet som kunden klagde på og publisert det på nettet. Det beviser at sosiale medier faktisk har en stor kraft for virksomheter.

http://www.mills.no/selskap/merkevarer/nyhetsarkiv-alle/avskalling-på-tuber

Andre virksomheter som NAV og offentlige instanser bør ha en annen strategi for sosiale medier, de bør for eksempel ikke svare en person som spør på Facebookveggen om hvor mye han skal få i trygd, da vil personlige opplysninger komme ut og dette er ikke heldig. Det er bedre å svare formelt som at de kan kontakte NAV på det og det telefonnummer, eller gå inn på www.nav.no.

Her ser man en tweet av Harald Westre der han viser at han har kurs i strategi for sosiale medier. Dette er da god reklame for det han driver med, siden han jobber med social marketing. Og han bruker hashtags som #sosialemedier slik at alle som har interesse for sosiale medier kan se dette ved å søke på hasthaggen.

Her reklamerer Webgruppen AS for kurs i sosiale medier. De har lenke til siden som viser kursoversikt, noe som er kanskje veldig relevant for de som jobber i bedrifter og ønsker å utvikle sin bruk av sosiale medier. 

Her tipser Louise Fuchs om et verktøy som er effektivt ved bruk av sosiale medier, og siden hun er spesialist innen sosiale medier vil dette gi tiltro til lesere, og at leserne kanskje tenker at det kan være greit å teste ut produktet.

Det er krise i sosiale medier mener Ida Aalen, eller mener hun det? Hun har skrevet i dagens næringsliv om det, samt lenket til det. 

Her viser Idium AS at de har gratisseminar i Facebook for bedrifter. Dette er jo gull verdt for bedrifter som er aktive i sosiale medier. 


Hva bør en god strategi inneholde rent overordnet?

Skal virksomheter være på både Facebook, twitter, Instagram og andre sosiale medier? Skal de ha ulike temaer og målgrupper? Hvordan skal man oppføre seg? Det er mange spørsmål en kan stille seg. Jeg mener at en god bedrift bør alltid ha en strategi, og bør alltid inneholde god skikk, orden, raske tilbakemeldinger og formelt, selvfølgelig ikke for formelt. Men slik som Mills gjorde med at de svarte med et humoristisk dikt passet fint i den settingen, men det hadde kanskje ikke passet like bra om NAV hadde svart på denne måten. Alltid lytt til publikum. Ha en verdifull innsikt. Tenke over hva som kan forbedres. Får ikke sagt det nok ganger men hurtig respons er meget viktig. Med dette i tankene har jeg tro på at virksomheten er på rett vei.












Øving 2 - Oppgave 2

Har i denne oppgaven fått i øving å følge minst tre nye Twitter-brukere hver dag i 5 dager som er intresserte i sosiale medier. Dette for å bygge nettverk. Skal også skrive en kort beskrivelse av de jeg følger.

Mandag 21.09.2015

@webgruppen - Jeg følger webgruppen fordi de er aktive på twitter innenfor sosiale medier samt at webgruppen er Norges fremste kursleverandør innen web og digital kommunikasjon.
@idiumas - Idium er Norges ledende webbyrå og jeg følger dem siden de er interessert i sosiale medier og har tweetet om det. 
@holmhelgesen - Prosjektleder og ekspert i digitale medier. Konsulent, blogger og oppleggsholder innnenfor online markedføring og sosiale medier. Moderator på sosialdirekte.no. Jeg følger fordi han tweeter ofte om sosiale medier. 

Tysdag 22.09.2015

@torunnhelene - Er en nettredaktør og blogger som er interessert i Sosiale medier.
@afarbrot - er en forskningsformidler som brenner for kommunikasjon, og er aktiv på twitter.
@THEenerWe - er en nettavis for olje- og energibransjen som tweeter stadig om temaet Sosiale Medier. 

Onsdag 23.09.2015

@OpointAS - Norges mest erfarne medieovervåker. På twitter snakker de ofte om interessante fakta, statistikk og trender om det som skjer nå. 
@HaraldWestre - Skriver og retweeter stadig primært om markedsføring og kommunikasjon. Jobber med sosial markedsføring.
@yvonnehansen - Digital manager som twittrer om digital kommunikasjon.

Torsdag 24.09.2015

@louisedigital - Twittrer stadig om digital kommunikasjon og sosiale medier. 
@janbarstad - Han er Senior World Communication Consultant med en god sans for humor.  
@7leirdal - Kommunikasjonsrådgiver og medieviter som tweeter masse om #sosialemedier. 

Lørdag 26.09.2015

@idaaa - Veldig intressant å følge denne personen da ho tweeter om sosiale medier og har nett gitt ut boka Sosiale Medier.
@Alf_Gundersen - Tweeter om sosiale medier og driver et fullservice kommunikasjon- og reklamebyrå. 
@trondage - IKT-veileder og tweeter om sosiale medier. 

onsdag 2. september 2015

Øving 1 - Oppgave 5


Har fått i oppgave og kommentere på ulike bloggsider. Her er sidene eg har kommentert på:


Øving 1 - Oppgave 4

I leksjonen "Forretningsmessig bruk av sosiale medier" av Thor O. Olsen står det om "Forventningsfaktorer". Desse faktorane er:

Truverdigheit - Tillit og truvedigheit er viktig for intrykket av bedrifta gjennom sosiale medier. Dette oppnår bedriftene ofte ved at dei let mange meiningar komme uredigert til ordet, og samt la ansatte få bidra på bedriftas sider, samt få ein personleg identitet gjennom bedrifta.

Gjennomsiktigheit - Vise forretningsmetoder, sammfunnsengasjement og produktegenskaper kan være lurt slik at det gir eit ærlig inntrykk om kva dei driv med og kva inntrykk dei gir.

Åpenhet - Det er viktig at kundar og andre forretningsforbindelsar kjem med deira meining og synspunkt til bedriftene uttrykt i sosiale medier, og at desse blir høyrt og tekne hensyn til. Dei vil ha meiningar om produkteigenskapar, korleis kome i kontakt med bedriften, korleis bedrifta engasjerar seg i samfunnsspørsmål. Det er viktig at bedrifta tek innover seg kommentarar og råd frå kundar og andre forbindelsar, samt responderar svar til dei som kommenterar.

Rask respons - Rask respons på klager og andre henvendelser er viktig for bedriftas omdømme. Ved å være tidleg ute unngår dei spredning av misnøye, samt at dette kan ha ein positiv effekt på at bedriften er oppegående og "på høgget".

Langsiktigheit - Å bygge truverdigheit og tillit over lengre tid er noko av det viktigaste for bedrifta. Gjennom sosiale medier og bruk av desse forventningsfaktorane som er nemnde her kan spele ei stor nøkkelrolle for tillit og truverdigheit. Knytte tette relasjonar til kundar via sosiale medier er lurt.

Når eg ser på et blogginnlegg fra NRKbeta har dei skrive om ein TV-serie som heiter Diktaturet. Her bruker dei gjennomsiktigheit ved at dei viser backstage og skriver kvar dei har spelt inn serien, og korleis.

Dei vis åpenhet og fortel vidare at Diktaturet er eit svensk konsept, som er utvikla av produksjonsselskapet ART89.

Ser at det innlegget er skrevet av Kjersti Apenæs, mens kommentarer i kommentarfeltet er kommentert frå andre tilsette i NRK, dette gir truverdighet tillit, samt at dei har respondert raskt når lesarar har kommentert (sjå bilete). Dei har også endra dette i ettertid av kommentaren, som gjer at lesaren blir ein del av forminga til bloggen.




Heilheitleg er bloggen til NRKbeta jamt oppdatert med raske respons frå lesarkommentarar. Dette gir i det lange løp truverdigheit og tillit. Samt at det er viktig for bedriftas omdømme. 






Øving 1 - Oppgave 3

Har fått i oppgave å sjekke ut, analysere og skrive litt om bloggen http://blogg.itfag.hist.no.
I den forbindelse har me fått nokre spørsmål:

Kva er poenget med bloggen?
I it-verden kjem det stadig nye ting som er relevant for it-studentar. Då kan det være nyttig for skulen å ha ein blogg der ein får oppdatert og delt nyhender og erfaringar med lesargruppa, samt å kunne skapa ein diskusjon om temaet dei delar. Som dei skriv er dei opptatt av ny teknologi og trender, og då er det nyttig å ha ein blogg der dei får delt dette, og samtidig komme i dialog med studentar og andre samarbeidspartnerar.

Kva handlar bloggen om?
Som dei skriv i "Om oss" kategorien handlar denne bloggen om IKT, teknologi, læring og forskningsarbeid. Dei tek også for seg sosiale medier, gir studietips og andre tips og triks.

Kva er eit blogginnlegg?
Et blogginnlegg er en oppdatering av bloggen der det nyaste stoffet ein legg ut kjem øverst. Blogginnlegget ein skriv handlar om relevant tema for bloggen. Ein skriv det gjerne som ein slags dagbok eller journal, der ein gir personleg vinkling, samt gir muligheit for kommentarar og tilbakemeldingar.

Kor mange innlegg er det skrevet på denne bloggen?
Om ein legg saman alle kategoriane som bloggen har, kjem eg til 27 + 63 + 6 + 14 + 10 + 44 + 23 + 10 + 21 + 1 = 219 blogginnlegg. 

Kor ofte skrives det innlegg og av kven?
Det vert skreve innlegg men jamne mellomrom i skulehalvåret. Slikt grovt sett er det skreve innlegg i ca 4-6 månader i året, men opptil fleire innlegg i kvar av dei månadene. Forfattarane av innlegga er ansatte ved informatikk og e-læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Kven er lesarar?
Som dei skriv i "Om oss" kategorien ønskjer dei å komme i dialog med studentar og samarbeidspartnere. Slik eg tolkar det er lesarane hovudsakleg studentar ved HIST som tek utdanning innan IKT. Dei har også emneknaggar på bloggen sin, og det er også truleg at andre som googlar tema som er tekne opp i bloggen, kjem også innpå sida og les.

Kva er ein kommentar?
Som Svend Andreas Horgen skriv på bloggen sin gir det motivasjon å skrive blogginnlegg der andre kan kommentere blogginnlegget ditt. Då kan det skape diskusjon om tema, slik at andre kan vinkle sine synspunkt. Ein skriv også inn epostadressa si når ein kommenterar, det gir også muligheit for å følgje med på andre sine kommentarar der ein blir varsla om dette.

Kan du finne eksempel på innlegg der kommentarar gir meirverdi til startinnlegget?
På dette blogginnlegget er det ein kommentar frå ein lesar som anbefalar det beste programmet. Eg ser i slutten av innlegget at det er stilt spørsmål: "Har du erfaringar med dette?" Og vidare under kommentar frå ein lesar. Dette gir veldig meirverdi. Slikt generelt sett likar eg å lese kommentarar når  ei side for eksempel analyserer eit produkt osv... Då er andres erfaringar og kommentarar like viktig for meg å lese som sjølve analysen eller testen av produktet.

Kva slags bloggplattform blir brukt, og kvifor?
Det er brukt wordpress.org sin plattform på itfag sin blogg. Dette er truleg på grunn av at muligheitane er fleire på denne typen blogg enn andre. Ein kan for eksempel laste ned wordpress-programvaren og installere på eiget domene. Som Horgen seier i bloggen sin er Itfag-bloggen installert lokalt på HIST, og da har man full kontroll på alt.

Er det andre kjennetegn du merkar deg ved bloggen som anten er rart, smart, snedig, eller som du kanskje ikkje heilt ser poenget med?
Eg ser at dei har ein Tagg-sky som er meget smart då ein kan klikke på stikkord, og få opp blogginnlegg som omhandlar det ein intresserar seg for. Som dei fleste andre bloggar har denne også eit arkiv som er sortert kronologisk, samt ei rute som viser overskriften over dei 5 siste innlegga på sida. Ser også at sida har knappar som ein kan klikke på for å følgje sida på Twitter, Facebook, rss og Youtube. Alle disse tinga er smarte og snedige då det forenklar bloggsida, og gjer det kjappare å slå opp. Klarar ikkje å finne noko ved bloggen som eg ikkjer ser poenget med.

Klarar du å seia noko om kva slags rolle bloggen spelar i "IT-fag" sin bruk av sosiale medier?
Som nevnt i forrige spørsmål brukar bloggen knappar som ein kan klikke på for å følgje sida på Twitter, Facebook, rss og Youtube. Dette gjer at ein kjem raskt til HIST sine sider på dei ulike sosiale medier. Men også andre vegen. Viss for eksempel ein person likar Facebooksida til Itfag, vil den personen truleg få opp nyhender og oppdateringar på bloggen via Facebook, og deretter klikke seg inn på bloggen. Dette gjer at bloggen treff målgruppa si.

Kvifor heiter bloggen itfag?
Bloggen heiter itfag rett og slett fordi det handlar om itfag,  og at dei tilbyr 55 datafag over internett. Då skjønnar alle som har itfag at denne bloggen handlar om nettopp dette.

Kva er ein tagg og korleis blir tagger brukt i itfag-bloggen?
Ser at itfag-bloggen har lagt ut tagger som ein sky. Dette gjer det enkelt for lesaren å klikke på tagger som er relevant, ser også at kvart innlegg har opptil fleire taggar, dette gjer at bloggsida blir endå meir brukarvennleg.












tirsdag 25. august 2015

Øving 1 - Oppgave 1

testing testing testing
Legger ved bilder
Bla bla bla

Øving 1 - Oppgave 1

Hei.

Mitt navn er Eddie Borlaug og eg lagar denne bloggen i forbindelse med faget "Sosiale Medier" ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.